I Heidi Furres debutroman opplever den unge kvinnelige jeg-fortelleren sin egen variant av syndromet. Hun bestemmer seg for å forlate alt det trygge og velkjente i Oslo for et år i den franske hovedstaden. Motivasjonen er imidlertid noe uklar: ”Eg tenkte på å ta det året utanlands, etter eg var ferdig med å studere, det året alle drøymer om” (s. 13). Parissyndromet er en bok om forventninger og drømmer, om savn og lengsel og ikke minst om minner. Min anmeldelse finner du her.