Romanen de utkom i april i år i forbindelse med Helle Helles 25-årsjubileum som forfatter. Helle Helle er kjent for sin realistiske og minimalistiske stil, og i hennes nyeste roman er ingen ord overflødige i skildringen av et mor-datter-forhold. Datteren er seksten år og har sin hverdag med lekser, venninner, fester og gutter. Moren er alvorlig syk, men det snakker de ikke om. Den første boken jeg anmeldte her på Bokverket var Helle Helles roman Dette burde skrives i nutid (Samleren, 2011). Beskrivelsen jeg avsluttet med passer like godt på de:
«De nøye utvalgte ordene gjør at lesernes tanker går til det usagte, til det som finnes mellom linjene. Slik blir Helle Helle både hverdagens og undertekstens mester. Helle Helle holder fast det som hele tiden flyter, det som alltid er i bevegelse. Hun holder det fast og løfter det opp foran leserne som kan betrakte det. Det får oss til å fundere over livet, og hvordan alt henger sammen, lenge etter at man har lagt boken fra seg».
