![Saa-mye-hadde-jeg_productimage[1]](https://i0.wp.com/bokverket.net/wp-content/uploads/2018/07/saa-mye-hadde-jeg_productimage1.jpg?resize=140%2C219&ssl=1)
Jeg innledet årets bokhøst med å lese Trude Marsteins (f. 1973) Så mye hadde jeg (Gyldendal). I Marsteins romaner finner man ingen helter som kommer til et vendepunkt i livet hvor de tar grep som gjør dem til lykkeligere eller bedre mennesker:
«Det er noe med at personene mine i liten grad utvikler seg, de går sjelden gjennom noen endring eller kommer til noen erkjennelse. De står på stedet hvil, eller tar et skritt tilbake (…) Det er ikke så enkelt å ta tak i og forandre livet slik at det gir mer mening. Det er ikke enkelt å forandre seg som person så man bedre kan ivareta relasjonene man har» (Om å skrive, Hans Olav Brenner, 2011, s. 110).
Slik er det også med Monika i Marsteins nye bok. Hverdagen går sin gang, men hele tiden murrer en uro i bunnen, en lengsel etter mening og lidenskap, men tenk om det hun ønsker seg ligger bak henne, om det glapp et sted på veien og aldri vil dukke opp igjen? Så mye hadde jeg har fått strålende anmeldelser i en rekke aviser, blant i Morgenbladet hvor Margunn Vikingstad avslutter sin anmeldelse slik:
«Med ei stram og finurleg form og med påtakeleg smarte observasjonar viser forfattaren at ingenting menneskeleg er henne framand. Så mye hadde jeg er ikkje berre Trude Marstein på sitt aller beste, men nok ein av årets sterkaste romanar».
Barnet (Forlaget Oktober) er Kjersti Annesdatter Skomsvolds (f. 1979) femte bok. Hun debuterte i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som ble tildelt Tarjei Vesaas Debutantpris, nominert til Bokhandlerprisen 2009, P2-lytternes romanpris og kortlistet til International IMPAC Dublin Literary Award 2013. I 2012 utkom romanen Monstermenneske, i 2013 diktsamlingen Litt trist matematikk og i 2014 romanen 33. I Barnet formidler Skomsvold en nær og gjenkjennelig historie om barn og samliv gjennom en enkel og poetisk stil. Dette er en liten perle i bokhøsten som jeg absolutt vil anbefale.
Den neste boken på min leseliste er romanen Du er ny (Forlaget Oktober) av Mikkel Bugge (f. 1978). I likhet med Skomsvolds Barnet er også dette en av høsten såkalte «barselromaner», og den handler om tiden før og etter en fødsel. Bugge debuterte med novellesamlingen Yttersider i 2007. I 2010 kom hans første roman Gå under jorda og i 2014 novellesamlingen Tauet.
Janne Camilla Lyster (f. 1981) har tidligere utgitt flere diktsamlinger. Mørke dyr (Tiden) er hennes romandebut, og på forlagets hjemmeside beskrives den som «en vakker og urovekkende historie om vennskap, savn, flukt – og om kjærlighet».
Birger Emmanuelsen (f. 1982) debuterte i 2012 med novellesamlingen For riket er ditt. I 2014 kom romanen Fra jorden roper blodet som han mottok Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris for. I 2015 og 2016 utkom romanene Historien om et godt menneske og Anna og kjærligheten. Jeg skal beskytte deg (Tiden) er en roman om vold og kjærlighet og om å beskytte sine nærmeste. Den skildrer en far som mener hans viktigste oppgave er å forberede sønnen på å takle en verden med terrorangrep og katastrofer. Boken har fått mange gode anmeldelser. I Aftenposten skriver Pål Gerhard Olsen blant annet følgende om forfatteren og boken:
«Umiddelbart slår han meg som en mentalt fininnstilt forfatter, som på kløktig vis lar oss ane en skjevhet, en sårflate i sin hovedperson»
Gloria Forlag er ett av de tre forlagene i Petter Stordalens forlagsfamilie (Pilar, Capitana og Gloria). Glorias første bokutgivelse er romanen Svartstilla av Susanne Skogstad (f. 1992). I sin debut skriver Skogstad om kjærlighet, ensomhet og lengsel etter tilhørighet fra en gammel kvinnes perspektiv.
Ellers i høst ser jeg fram til å lese den andre boken i Byens spor, Lars Saabye Christensens trilogi om Oslo i etterkrigstiden. Undertittelen er Maj, og fokus er på Maj og hennes kamp for å oppdra barna Signe og Jesper. Boken har nettopp utkommet og har fått strålende kritikker. På Bok 365 får den terningkast seks, og Leif Gjerstad avslutter sin omtale slik:
«Det er en sår bok fylt med vemod over en tid som ble slitt mellom troen på en åpnere framtid og fellesskapets behov for sosial kontroll. Det er Lars Saabye Christensen på hjemmebane. Det er forfatteren på sitt beste».
Av utgivelser i september skal jeg få med meg Dyret av Heidi Furre og Forvandlinga av Kathrine Nedrejord. Jeg har tidligere anmeldt bøker av disse forfatterne som du finner her:
Heidi Furre:
Kathrine Nedrejord: