Heidi Linde: Agnes i senga

Roman

264 sider

Gyldendal

2012

Anmeldereksemplar

Agnes i senga er historien om Agnes som lider av kjærlighetssorg etter å ha blitt forlatt av kjæresten William. I begynnelsen ser hun for seg sin egen begravelse, for ”man kan dø av sorg også, det har hun lest et sted” (s. 5). Hun er sykemeldt fra jobben som flyvertinne og har flyttet inn i en leilighet faren eier. Det eneste hun orker er å ligge i senga og spise kjeks og se på Dr. Phil på tv. Aller helst vil hun bare la seg bedøve, noe hun også gjør et forsøk på ved å ta noen tabletter hun har liggende. Dette høres mørkt ut, men i denne boken går det triste hånd i hånd med det morsomme. Etter hvert samler Agnes også litt krefter, hun beveger seg oftere ut av leiligheten og livet ser i hvert fall innimellom litt lysere ut.

Tilbakeblikk Boken er delt inn i trettisju korte kapitler som veksler mellom å fortelle om Agnes i nåtid, tilbakeblikk på barndom og ungdom og episoder fra ulike faser av forholdet med William. En slik oppbygning gjør at vi gradvis blir kjent med hovedpersonen og hennes bakgrunn, og på den måten kan forstå mer av hvordan hun har det og hvorfor hun takler bruddet slik hun gjør. Det antydes tidlig at Agnes har opplevd en ulykke i barndommen, men hva som skjedde avsløres ikke før et stykke ut i fortellingen. Tilbakeblikkene gjør også at man føler lettelse på Agnes vegne når det litt etter litt kommer frem at William ikke er en særlig sympatisk fyr.

Til filmen I 2011 kom Heidi Linde med romanen Nu jävlar som fikk strålende kritikker. Her imponerte hun med måten hun flettet historiene om de ulike karakterene sammen på og hvordan tempo og stil skiftet etter hvem hun fortalte om. Nå skal boken bli film og spilles inn på Kongsvinger, hvor handlingen foregår og som også er Lindes hjemsted.

Man kan si at Agnes med overbevisning spiller rollen som ”ensom, ung kvinne med kjærlighetssorg” i sin egen romantiske komedie, og hun tenker ofte at det hun opplever kunne vært tatt rett ut av en film: ”Mens hun vrenger seg ut av klærne, ser Agnes for seg en filmscene av typen sammensunket, gråtende kvinne i dusjen” (s. 49). Jeg tenker at Agnes absolutt er inne på noe, og det vil ikke forundre meg om også Lindes Bridget Jones-aktige skikkelse dukker opp på lerretet en gang i fremtiden.

Mørk feelgood Agnes leser en selvhjelpsbok av Dr. Phil, og ”Agnes er alene i denne senga, i den leiligheten, i dette livet, det er slik det kjennes…”. Situasjonen er alvorlig nok, det er ikke noe å le av, men som så ofte i teksten kommer det en fortsettelse som punkterer det triste og får oss til å humre: ”men Dr. Phil ser henne visst likevel, for et sted skriver han: There is no other, there has been no other, and there will be no other you..” (s. 155).

Forfatteren har selv kalt Agnes i senga en mørk feelgood-roman, noe som absolutt er en treffende beskrivelse. Dette er en underholdende historie fortalt i en lett tone, men det ligger altså samtidig et alvor under. Denne kontrasten kan man ane allerede fra begynnelsen, og den blir tydeligere utover i boken. Det er et effektivt virkemiddel, men jeg synes ikke det fungerer hele veien. For eksempel satte jeg latteren litt i halsen dag jeg leste kapittelet der William får vite sannheten om hva som egentlig skjedde med Agnes og moren, men kanskje er det nettopp den reaksjonen forfatteren ønsker å oppnå. Og kanskje er det bare min forkjærlighet for det realistiske i skjønnlitteraturen som gjør at jeg ikke helt har sansen for karakterfremstillingen her og flere andre steder i teksten.

Agnes har alltid vært den snille jenta som vil gjøre alle tilfreds. Etterhvert skjønner vi hvordan hun hele tiden har latt seg styre av menns behov og oversett sine egne. Kanskje er hun nå i ferd med å forstå dette, slik at hun kan begynne å ta hensyn til seg selv og hva det er hun vil og ønsker seg i livet. Dette er et tema som hele veien ligger og murrer under den humoristiske overflaten, men til tross for mørke undertoner; Agnes i senga er først og fremst en morsom roman som lyser opp i bokhøsten og får oss til å le.