Roman
Forlaget Oktober
2016
268 sider
Anmeldereksemplar
Ingrid er rundt femti, gift med Jan og har to sønner. På overflaten virker alt normalt i Ingrids liv, men hun er lei av det meste, jobben som lektor, sønnene og ektemannen. Hun mangler livsgnist og opplever at dagene er fylt med meningsløse rutiner.
”Det var som om hun hadde mistet noe som tidligere hadde fått henne gjennom dagene, et slags stoff, noe som hadde forsynt gjøremålene med mening, noe hun ikke hadde lagt merke til før det ikke var der lenger” (s. 22-23).
Trekantdrama Ingrids ektemann får opprykk til avdelingsdirektør i departementet, noe som gir ham ny selvtillitt. På en fest med kollegene forføres han av den femten år yngre Hanne. Han sier til seg selv at det er et engangstilfelle, men han klarer ikke å holde seg unna denne kvinnen som får ham til å føle seg ung og som seg selv igjen (“Med Hanne ble han Jan igjen”, s. 110). Hanne er en rastløs sjel som har en lang rekke kortvarige forhold bak seg. Hun er fireogtredve, alle vennene er gift eller i et fast forhold, og nå kjenner hun på presset om å finne en å slå seg til ro og stifte familie med.
Ingrid har altså kjent på tilværelsens meningsløshet en stund, men hun fortsetter å spille sin rolle som kone, mor og lektor på den måten som er forventet av omgivelsene. Så forteller ektemannen henne om forholdet til Hanne. Det blir et vendepunkt som fører til at Ingrid innser at hun ikke kan fortsette å leve på samme måte som før.
Tre perspektiver Romanen er inndelt i ti kapitler. Fire kapitler er viet Ingrids versjon, tre Jans og tre Hannes. Det er Ingrids historie som utgjør den største delen av boken (ca. 115 sider). Synsvinkelen veksler mellom de tre sentrale karakterene.Vi blir kjent med deres tanker og bekymringer omkring trekantdramaet som utspiller seg, og det er interessant å få fortalt historien fra ulike perspektiver på denne måten. Kapitlene er delvis overlappende, slik at når vi starter på et kapittel vet vi allerede litt av det som kommer til å skje fordi det har blitt avslørt i det forrige, men da sett fra en av de andre karakterenes synsvinkel.
Hverdagsrealisme Nei og atter nei er et drama fra samtidens virkelighet. Med utgangspunkt i tidløs tematikk som kjærlighet og svik, undersøker forfatteren individets jakt på frihet og lengsel etter lykke i et overflodssamfunn. Det handler om ekteskapets og kjernefamiliens kår. Det er mye å kjenne seg igjen i, blant annet når det gjelder barnas rolle i familien.
Ingrid og Jan har to sønner, Jonas på tyve og Martin på atten. De bor fortsatt hjemme, men bidrar ikke på noen måte i huset. Foreldrene har lagt alt til rette for guttene i oppveksten. De har trøstet og klappet og kjørt og hentet, i tråd med tidsåndens oppdragelsesideal. Men hva var resultatet? ”De var hverken spesielt flinke på skolen eller spesielt omgjengelige eller snille, alt ved dem var gjennomsnittlig og alminnelig” (s. 13). Alt de har gjort for dem, alt slitet har vært forgjeves.
Etter oppskriften Nei og atter nei er en morsom, trist og gjenkjennelig roman. Forfatteren blander inn store doser humor for at vi skal holde ut gjennom den ubehagelige hverdagsrealismen. Nina Lykke skriver godt, og hun treffer tidsånden like godt med sin roman som Ingrid og Jan har gjort med oppdragelsen av sine sønner. Mitt inntrykk blir imidlertid at hun treffer litt for godt. Helheten virker oppskriftsmessig, slik hovedpersonen Ingrids liv også var i mange år. Knut Hoem er inne på noe av det samme i sin anmeldelse av romanen:
”Det er ikke tilstrekkelig at litteraturen er et speil. Den må være et trollspeil. Det er ikke tilstrekkelig med flere stemmer i romanen, romanen må også være flerstemmig. Ulike virkeligheter og verdensanskuelser må brytes mot hverandre, slik at leseren blir kastet frem og tilbake mellom ulike sympatier og antipatier.”
Nei og atter nei er en velskrevet og underholdende roman, men historien blir polert og mangler motstand. Som leser ønsker man å møte noen utfordringer underveis. Det er ikke nok å bare gli motstandsløst gjennom sidene, som Ingrids sønner gjennom oppveksten.