Interessant om å skrive

Jeg har alltid likt å lese intervjuer hvor forfattere forteller om hvordan de jobber, og hvordan de tenker omkring skriveprosessen. Det er nettopp dette det handler om i boken Om å skrive (Kurér forlag 2011) av NRK-profilen Hans Olav Brenner. Her deler tretten av Norges fremste forfattere sine tanker om skrivehåndverket. Det er fascinerende å lese om de vidt forskjellige metodene de benytter, og hvor ulikt de tenker om arbeidet med teksten. Noen har planlagt alt på forhånd, andre ikke har noen plan i det hele tatt. Teknikkene for å takle motgang er også helt forskjellige. Når det går tungt med skrivingen hjelper det for Jon Fosse “å berre skrive noko meiningslaust tull, for å komme i gang. Og plutselig begynner det kanskje å bli til noko”. Per Petterson mener det er bedre ikke å skrive noe som helst og sitter heller og venter på at setningene skal komme til ham.

Forfatterne har vært på ulike stadier i skriveprosessen når de er blitt intervjuet til boken. Dag  Solstad har nettopp fått en idé som kan bli hans nye roman, vel og merke hvis den fremdeles er like lysende når han tar den frem om en måneds tid, noe han påpeker at den mest sannsynlig ikke er. Karl Ove Knausgård er i innspurten med arbeidet med Min Kamp 6. Per Petterson står fast og mangler det han kaller “navet”, selve omdreiningspunktet, i boken han jobber med.

Forfatterne snakker om det håndverket det å skrive er. Det handler om ideer, valg og utholdenhet. Det handler mye om hardt arbeid. Men etter å ha lest Om å skrive skjønner man også at dreier seg om noe mer, noe som kommer i tillegg til selve håndverket. Karl Ove Knausgård snakker om å sette seg et mål og gå dit i søvne og om å skrive seg inn til det vesentlige. Han sier at han forstatt ikke vet hva det vil si å skrive godt, at det er en mystisk kvalitet for ham. Trude Marstein er opptatt av noe hun kaller romanbevegelsen, som handler om vekselvirkningen mellom innhold og form. Vigdis Hjort sier at det å være forfatter handler mye om intuisjon, om å lete seg fram til en stemme som er rommelig nok til å ha med det du vil ha med. Det er når disse mer udefinerbare elementene smelter sammen med beherskelsen av selve skrivehåndverket at resultatet blir god litteratur. Det er da “kunst skjer”, for å bruke Jon Fosses ord fra boken. 

Om å skrive ga meg interessante innblikk i hvordan noen av våre fremste forfattere jobber, og den ga meg også noen bilder som jeg vet kommer til å dukke opp neste gang jeg leser noe av en av disse forfatterne: Jeg kommer til å se for meg Per Petterson som  sitter i skrivestua si og venter på setningene som skal føre ham til “navet”. Jeg kommer til å se for meg romanfigurene som står i kø utenfor døra hos Karin Fossum og venter på å få fortalt sin historie. Og jeg kommer til å se for meg Dag Solstad som prøver å få ut primalskriket fordi han ikke får til det han vil med teksten.