I Danmark snakker man om en bølge av hjemstavns- og provinslitteratur de siste årene. En sentral representant for denne litteraturen er Josefine Klougart. I romanen Stigninger og fald (2010) tar hun leserne med til sin barndoms hjemsted Mols på Jylland. I Én af os sover (2012) vender hovedpersonen tilbake til barndomshjemmet etter et samlivsbrudd. Med et poetisk og vakkert språk gir forfatteren oss motiver fra minnenes landskap og refleksjoner omkring hva et hjem er.
Hva skal til for å oppnå en dypere hjemfølelse? I Ida Hegazi Høyer sin debutroman Under verden (2012) flytter den unge kvinnelige jeg-fortelleren fra byen til landet og bosetter seg i en gammel hytte i skogen. Romanen innledes med disse ordene:”Lenge har jeg tenkt på dette: å komme hjem. Hver eneste dag, denne gripebevegelsen”, og den avsluttes slik: ”Kun dette, den umulige sorgen, å ville hjem”. Kvinnen vasker, maler og pusser opp, men til tross for alt arbeidet hun gjør, så er hytta fremmed. Hva er det som mangler?
Jeg har tidligere vært inne på temaet fortelling og identitet; hvordan fortellingen kan være et redskap for å skape sammenheng i følelsen av identitet. Vi har alle vår egen livshistorie som har formet oss til den vi er. Stedet er én av flere dimensjoner som er viktig for identitetsdannelsen og som dermed også har betydning for konstruksjonen av selvbiografien. Vi har alle ”våre” steder som er med på å si noe om hvem vi er. Når vi blir kjent med nye mennesker, forteller vi hvor vi bor og hvor vi kommer fra. Til mennesker vi ønsker et nærere forhold til, vil vi gjerne vise fram og fortelle om forskjellige steder som er viktige for oss. Minner og følelser er knyttet til bestemte steder, og man kan føle at ordene ikke strekker til når man forsøker å formidle hvilken betydning de har. Noen steder er flyktige bekjentskaper vi vil helst glemme, andre vil vi for alltid lengte tilbake til og føle en sterk tilhørighet til.
Jeg har nettopp lest Identitetens geografi. Steder i litteraturen fra Hamsun til Naipaul av Per Thomas Andersen (Universitetsforlaget, 2006). Det er en samling essays hvor Andersen ser nærmere på hvordan Knut Hamsun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, J.M. Coetzee og V.S. Naipaul utforsker menneskers identitet knyttet til steder. En analyse av stedets funksjon og betydning i en tekst kan gi mange interessante perspektiver på en fortelling og dens karakterer. Med utgangspunkt i eksempler fra samtidslitteraturen, har jeg lyst til å se litt nærmere på hvordan identitet er knyttet til steder. I sommer, når jeg sitter på flyet, på toget eller i bilen, på vei bort eller hjem, til eller fra, nye eller velkjente steder, så kommer jeg til å ha en bok med tittelen Sted i vesken (red. Mai/Ringgaard, Aarhus Universitetsforlag, 2010). Det er en antologi hvor noen av tekstene gir en introduksjon til sentrale stedteoretiske tekster, mens andre presenterer litterære lesninger som tematiserer stedet.
Når jeg og boken er vel hjemme igjen, fra korte og lange sommerlige utflukter, kommer anmeldelse og flere betraktninger om sted og identitet i litteraturen her på Bokverket. God sommer!